Bokgilde – i år med formidlere fra Buskerud

Bokgildet er et litteraturseminar som løfter fram ny litteratur for voksne innen alle sjangre. Det holdes i fire fylker og årets turné går til Østfold 6. mars, Vestfold 8. mars, Akershus 20. mars og avsluttes her i Buskerud med Bokgilde på Drammensbiblioteket torsdag 22. mars. I 2018 og 2019 er det Buskerud som har ansvar for Bokgildet.

Her er årets formidlere:

Antti Kaukokanta, Modum bibiotek
«Jeg leser, altså er jeg». Litteraturen hjelper meg å forstå hvem jeg er og hvorfor, i interaksjon med andre mennesker. Spesielt i en samtid som vår. Med mangel på de lange tanker og de lange samtaler. Jeg liker de store samtalene og de store forklaringene, om hvorfor verden ser ut som den gjør. Derfor mye sakprosa og biografier, i den senere delen av mitt liv.

Elisabeth Bergstrøm, Kongsberg bibliotek
Jeg leser først og fremst fordi jeg liker det og ikke kan tenke meg et liv uten bøker. Det gir meg muligheten til å leve andres liv, tenke andres tanker, gjøre andres valg og høste fra andres erfaringer. Tanker, opplevelser og erfaringer jeg kan gjøre til mine egne, eller forkaste. Jeg liker å lese skjønnlitteratur som gir meg muligheten til alt dette. Jeg liker de store, lange og tykke romanene – de som varer lenge. Og jeg liker å lese sakprosa som hjelper meg til å forstå verden, sette den i perspektiv og se sammenhenger. Verden er full av slike bøker. Heldigvis!

Oda Cornelia Knudsen, Kongsberg bibliotek
Som leser er jeg ganske altetende, men jeg har nok en forkjærlighet for norsk litteratur, og da særlig romaner. Jeg forsøker å behandle både debutanter og gamle travere med like stor respekt, og ønsker å gå boka i møte på dens egne premisser, uavhengig av forfatteren. Derfor leser jeg svært sjeldent anmeldelser og baksidetekst før jeg leser ei bok. Kvaliteter jeg setter pris på er for eksempel godt språk, originale hovedpersoner, personutvikling og en og annen snurrig observasjon. Videre er jeg opptatt av at det skal være et berøringspunkt mellom meg og teksten, noe som engasjerer og gjør at jeg leser videre. Men hva det kan være, fins det hittil ingen fasit på.

Martin Nordli, Nedre Eiker bibliotek
Jeg liker best skitne bøker. Bøker om folk som lever på utsiden av samfunnet.
Hvis jeg tenner på folka og språket i bøkene, er jeg ikke veldig opptatt av story.
Jeg gidder sjeldent å kjede meg gjennom en bok, og legger mange fra meg.
Oftest leser jeg flere bøker parallelt. Har ofte en Hamsunroman eller noe Jack London
til gjenlesing i lesehaugen.

Arne Henning Årskaug, Nedre Eiker bibliotek
Eg er av slaget som i hovudsak les skjønnlitteratur. Til gjengjeld er eg ein altetande og godlynt lesar med makelaus velvilje ovanfor både forfattar og bok. Det prenta åndsarbeidet som finn vegen fram til meg har som regel lite å frykte. Når det er sagt er eg fæl til å gløyme kva eg har lese og til å blande saman bøker. Eg har difor ein særskilt kjærleik for det kuriøse og laussleppte, for alle slags løgne og balstyrne tekstar som leikar med lesarforventingane og skil seg ut i røysa. Om boka i tillegg ikkje har nokon sjangernemning er ho ekstra attraktiv.

Linda Solheim, Røyken bibliotek
Når jeg leser, er jeg mest opptatt av mennesker. Jeg foretrekker et enkelt miljø og ikke for mye handling. På ett eller annet nivå må jeg overraskes og tenke at her har jeg aldri vært før, dette mennesket har jeg aldri møtt. Insisterende romaner med masse detaljer blir alltid feil for meg. For ikke å snakke om et stort persongalleri. Da ramler jeg av lasset. Jeg er også glad i krim, særlig på øret. Da stiller jeg andre krav til språk og folk, og det er handlingen som er i fokus. Jeg leser også en del sakprosa, essays og biografier.

Camilla Sørbye, Buskerud fylkesbibliotek
Jeg leser helst grundig og langsomt. Blar gjerne tilbake og leser på nytt. Det krever at teksten har flere lag, at det finnes noe å gruble over. Teksten kan godt være morsom, men den må ville mer enn å underholde. Jeg liker også å fordype meg i et tema på tvers av sjangrer, undersøke en erfaring eller et miljø som er lukket for omverdenen.